I et anonymt kontorlokale her hos NTE på Steinkjer, finner man historien bak en av tidenes største trønderske gründersuksesser.

2005:

Det er 2005 og bak veggene hos gode, gamle Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE) skjer det ting. Det ærverdige selskapet som ble grunnlagt 22.juni 1919 for både å sikre innbyggerne strøm og for å sikre norsk vannkraft, står klar til å opprette et helt nytt selskap i en helt ny bransje: Fiberbredbånd. Men det murres internt. Fiberbredbånd-ildsjelene får virkelig høre det. «Hvorfor i all verden skal vi gjøre dette, vi må holde oss til det vi kan», og «dette kan jo skade selskapets omdømme», er blant utsagnene som kommer. Utenfor NTE lurer selv sentrale personer i samfunnet på hvorfor man i all verden skal bruke nord-trøndernes arvesølv og, ja: kanskje også offentlige midler på å føre internett og TV hjem til folk? 

2017:

Det er en høstdag 12 år senere. Regnskapet for første halvår 2017 viser at fiberbredbånd skaper større inntekter for NTE enn det nettleie gjør. Kun salg av energi genererer større inntekter enn nyvinningen som visstnok kunne «skade selskapets omdømme».

- Så man må vel kunne si at det var en riktig satsing, humrer Guttorm Haugan. I dag er 66-åringen spesialrådgiver i NTE, men sammen med et fåtall andre, sto han i spissen for NTE sin bredbåndsatsing, helt fra den spede begynnelsen til dagens 100 000 bredbånd-kunder i Trøndelag. Så hva er det som gjør fiberbredbånd så populært? I motsetning til andre typer bredbånd, som leveres via linjer med begrensninger (eksempelvis kobber), er det kun utstyret som setter begrensninger på fiberbasert bredbånd. Fiber har egentlig uendelig kapasitet, og kan derfor overføre ufattelige mengder data - i langt høyere hastighet enn mer tradisjonelle bredbånd.

Haugan
Guttorm Haugan står midt i lokalene der NTE Bredbånd AS startet for 12 år siden. - Her ble det skapt historie, slår han fast.

Denne høstdagen møter vi Guttorm i NTE sine lokaler på Steinkjer. Han har jobbet i selskapet helt siden 1985 og startet i det som den gangen het Nettdivisjonen. Her, med fjorden like utenfor, ligger hovedkontoret for NTE og dets rundt 700 ansatte. Selskapet er en gigant, med en omsetning på drøyt 1,5 milliarder kroner i første halvår av 2017. Guttorm viser oss rundt. I første etasje i den gamle delen av bygget, trår vi inn på en noe mer klassisk parkett enn det som går igjen i resten av lokalene. Og dette ER et spesielt sted.

Nte 1990 Avlesning Internett

- Det var her vi startet opp, forteller Guttorm. Han snakker om selskapet NTE Bredbånd AS, som ble etablert i 2005, med han selv som daglig leder. Bakgrunnen var en sterk tro på at man kunne bruke eksisterende infrastruktur til å bygge ut fiberbredbånd, ikke minst i Nord-Trøndelag. Styreleder Kolbjørn Almlid var blant lederne som så fiberutbygging som både en stor mulighet for NTE, og som viktig infrastruktur for nord-trønderne. Tilgang til hurtig internett var allerede sett på som viktigere og viktigere blant folk flest. Så tidlig som fra 1.januar i 2000 hadde NTE satt opp muligheten for strømavlesning på nett (se illustrasjon), og den generelle bruken av digitale løsninger økte raskt. Her så NTE muligheten for å ta et voksende marked i nord-fylket, og etter hvert i Sør-Trøndelag.

1995:

For å forstå starten på fiber-eventyret, går vi tilbake over 20 år i tid. Stortinget bestemmer nå at Telenor og norsk telekombransje skal privatiseres og kommersialiseres. NTE deltar i 1995 i en utredning kalt ElTele, etter initiativ fra Oslo Energi AS og Statnett SF. ElTele får som målsetning:

”Å komme frem til en avtale som samler de ressurser som er nødvendig for å etablere fiberoptiske kommunikasjonsnett som gjør det mulig å tilby ende til ende forbindelser mellom de større byene i Norge – innenfor de til enhver tid gjeldende lovgivning”.

Prosjektet kulminerer i en sluttrapport for ELTele av 28.februar 1996. Konklusjonen er at en felles løsning med alle 34 norske kraftselskap, vanskelig lar seg gjøre. Oslo Energi AS og Bergen kraft etablerer seg derfor på hver sin kant, samtidig som Statnett SF tar initiativ til selskapet Enitel AS, der også NTE går inn som aksjonær.

Teknisk direktør i NTE på denne tida, Ola Guldseth, er en sterk pådriver for denne avgjørelsen. I et notat fra 17.juli 1996 beskriver han NTE sine muligheter når det går mot full deregulering av telemonopolet i Norge, noe som igjen er et resultat av nye EU-direktiver. Guldseth konkluderer med at NTE ikke har betenkeligheter med å stille kraftnettet mellom Eidum og Steinkjer til disposisjon for såkalt på-spinning av fiberkabel. Det betyr at man spinner moderne fiberkabel rundt eksisterende kraftledninger. Han ser også muligheten for en utbygging i de største tettstedene i Nord-Trøndelag, dersom en nøyere utredning viser økonomisk grunnlag for det. Videre blir det nå uttalt at NTE bør vurdere å tilby interne sambandstjenester til kommuner og andre offentlige etater. Som en direkte konsekvens av dette notatet går NTE inn med en million kroner i etableringen av EniTel AS. I de to neste årene blir det lagt fiber langs E6 fra Sverige til Meråker, Stjørdal og frem til Trondheim. Grunnlaget for en digital revolusjon er lagt. Nå går utviklingen bokstavelig talt med lysets hastighet. 

2017:

Vi er tilbake i dagens NTE. Guttorm Haugan har mange gode minner fra arbeidet i selskapet, der han har jobbet i 32 år. Ikke minst har de flinke folkene han har jobbet med, gjort et sterkt inntrykk. Selv er han takknemlig for at han har fått prøve ulike roller i et selskap som ikke har vært redd for endring.

- Vi er jo færre ansatte her nå, enn da jeg startet opp. Men vi har alltid hatt folk som har sett mulighetene i det som skjer. Slik var det for over 15 år siden også, da det virkelig begynte å skje ting her, sier Haugan.

2001:

Vi befinner oss i året etter årtusenskiftet. Bare seks dager etter at tvillingtårnene i New York faller, blir Enitel slått konkurs. På grunn av dramatikken i USA er ikke Enitel-konkursen noe folk flest husker, men i kjølvannet av konkursen ligger det en enormt fremtidsrettet infrastruktur. Flere aktører, med staten i bakgrunnen, prøver å redde restene. Parallelt med dette har kloke hoder i NTE tenkt på veien videre. Her ligger det fortsatt en stor mulighet til å ta en posisjon innen utbygging av moderne digital infrastruktur. NTE starter derfor forhandlinger med det offentlige selskapet Banetele om å utnytte nettet til kommersiell bruk. En liten enhet innad i NTE, som først skulle levere internett til offentlige instanser, blir etablert med Guttorm Haugan som leder. NTE inngår året etter en avtale med Altibox om å levere TV-innholdet i tjenesten. Samtidig går diskusjonen som nevnt høyt innad i NTE om hva man skal gjøre med denne «rakkerungen» av en nysatsing.

- Det var sterke meninger, ja. Noen mente vi kunne skade NTE sitt omdømme, minnes Haugan, den dag i dag.

Styreleder Kolbjørn Almlid i NTE engasjerer seg meget tungt inn i denne prosessen. Han etablerer en dialog med Haugan og Torbjørn Skjerve, som på dette tidspunktet er direktør i NTE. Almlid får styret i NTE med på en tydeligere bredbåndsatsing. I 2003/2004 begynner snøballen for alvor å rulle, med en fersk forretningsplan og en enerett for leveranse av Altibox i Nord-Trøndelag, sammen med en opsjon for Altibox i sør-fylket – en opsjon som forøvrig senere tas i bruk. Når NTE Bredbånd AS endelig er klart for etablering i 2005, er det med Guttorm Haugan som daglig leder, og med noen meget viktige føringer for finansieringen.

2017:

Spørsmålet om det ble ødslet med offentlige penger til bredbåndsatsingen, utløser fortsatt mild hoderysting hos NTE: 

- Forutsetningene om hvordan selskapet skulle drives, var meget viktig. Det er jo fortsatt slik at mange tror vi kastet rundt oss med offentlige penger for å starte denne satsingen. Men vi fikk klar beskjed om å låne penger i bankene selv dersom vi trengte det. All rapportering fra oss måtte gå til både eier og bank, slik at banken så hvordan det gikk. Så vi måtte hele tiden skape forretning for å få ny støtte, forteller Haugan, mens vi fortsetter rundt om i NTE-bygget på Steinkjer. Vi treffer også kommunikasjonsdirektør Inge Bartnes. Han husker også myten om ødsling av offentlige penger.

Nte Haugan Inge Bartnes9
Informasjonsdirektør Inge Bartnes i NTE (t.v.) mener Trøndelag fortsatt trenger en bredbånd-satsing, for ikke å henge etter resten av landet. Guttorm Haugan er enig.

- Slik var det jo ikke! Finansieringen ble ordnet eksternt. Og med tanke på den trange starten, finansieringsmetoden og resultatet, så er dette en av de største gründersuksessene i Trøndelag noensinne, mener han. Guttorm Haugan samtykker. Han fremhever også den enorme tilliten og langsiktigheten hos eierne den gangen for 12-15 år siden.

- Vår eier regnet med at det kunne gå ti år og kreve store investeringer før man tjente penger. Det krever mot å si det, i alle fall da det kom kritikk fra flere hold. Flere andre prøvde det samme. Ja, mange tapte penger, men vi i NTE leverte i henhold til planen. I dag er det en av de viktigste virksomhetene i NTE, nå under NTE marked. Det er virkelig noe å være stolt av, sier han. 

2005:

Vi er 12 år tilbake i tid. I disse tidlige årene av fibersatsingen, er det avgjørende å rekruttere flinke folk. Guttorm Haugan får mandat til å hente kandidater som gjerne sitter i viktige posisjoner i store nasjonale selskaper. Dette er folk som gjerne flytter til Midt-Norge, om mulighetene er spennende nok. Blant de viktigste rekruttene er markedssjef Bjørn Vik-Mo og økonomiansvarlig Odd Terje Rygh, som i dag er øverste leder for økonomi og finans i hele NTE. NTE Bredbånd AS vokser raskt. NTE-gründerne setter seg ambisiøse mål om å bygge ut fiberbredbånd til folket. De holder gjerne de reneste «vekkelsesmøter» over hele Nord-Trøndelag, der de presenterer sine produkter i små og store forsamlingslokaler. På vei ut av møtene er det tidvis en lett oppgave å få folk til å undertegne kontrakter om installering av fiberbredbånd. Kundemassen vokser med hundrevis og snart tusenvis.

Nte Etablering
Slik så det ut med nett og Altibox-TV fra NTE Bredbånd i 2005. Litt kraftigere skjermer den gangen!

I hovedkvarteret legges det på denne tida konstant nye planer. Aktivitetsnivået er høyt. NTE definerer 30 potensielle områder i Nord-Trøndelag, med ulike antall beboere, som er potensielle kunder. De områdene som blir ansett for å være mest lønnsomme å bygge ut, kommer først i prioriteringen, slik som Steinkjer og Namsos. Deretter jobber teamet seg rett og slett gjennom prioriteringslista. Metoden sørger for en sunn og kontinuerlig drift i selskapet. Utbyggingen av fiberbredbånd er i realiteten starten på en informasjonsrevolusjon – en revolusjon som fortsatt ruller over landet. Slike utbygginger har vært med på å sikre at Norge er ett av verdens ledende land når det gjelder tilgang til internett. - En viktig samfunnsoppgave, som Guttorm sier.

2017:

NTE har de siste årene også satt i gang konseptet Bygdefiber, som er et spleiselag mellom NTE, stat, fylke, kommuner og privatpersoner, for å kunne trekke fiberbredbånd helt frem til folk i mindre tettbygde strøk. Ett konkret eksempel på dette er da daværende kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i 2011 åpnet det nye fibernettet i Namsskogan kommune. Den vesle kommunen i Nord-Trøndelag ble dermed en av de første kommunene i hele Norge, som kunne tilby fiberbasert bredbånd til alle innbyggere. Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Statnett sto sammen med NTE i utbyggingen til rundt 30 millioner kroner. Det er noe som har betydning for folks hverdag.

- Ideen til Bygdefiber startet da NTE så at mange falt utenfor den kommersielle utbyggingen. Et slikt digitalt klasseskille er ikke ønskelig. Innbyggerne var oppgitt, men enkeltpersoner har ikke ressurser til å dra i gang en slik utbygging alene. NTE har kunnskap og penger så vi kan legge til rette for utbygging. Når vi går foran, som en slags stor ildsjel, så kommer lokale krefter på banen og jobber videre med prosjektene. Et godt samarbeid med fylkeskommunen og kommunene er også en forutsetning, og det har vi fått til i Nord-Trøndelag. Nå ønsker vi å gjennomføre bygdefiberprosjekter i hele Trøndelag, sier Haugan.

- Arbeidet i NTE har blant annet ført til at det er flere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag, som har fiberbredbånd. Over 50 prosent i nord-fylket, mot rundt 43 prosent i sør-fylket. Begge trøndelagsfylkene trenger for øvrig en ny offensiv for å henge med på norsk nivå, påpeker Inge Bartnes.

NTE har også vært involvert i andre viktige satsinger. Selskapet Stamfiber AS ble etablert for å bygge og drifte et stamfibernett fra Narvik til Trondheim. Her er NTE en av flere aksjeeiere, og har vært representert med styreleder, daglig leder og styremedlem. Fiberen har som nevnt stor betydning for utbygging i distriktene. Fiber Norway AS, som ble etablert i år, er det andre selskapet der NTE har vært en av hovedaktørene bak etableringen. Flere fra NTE sitter i ledelse og styre her.

Vi går lenger inn i NTE-lokalene. Her foregår det hele tiden ombygging og flytting. Haugan skal flytte fra de klassiske lokalene i første etasje, til mer moderne, lyse og glassinnbygde lokaler i andre etasje. Han verken hisser seg opp eller lar seg irritere av det.

- Slik skal det være i en moderne organisasjon. Og moderne; det er NTE, slår han fast.

Etter en tur innom det alltid travle kundesenteret snur vi, går ned igjen og befinner oss inne i et rom med en rekke store skjermer på veggene. Tre unge menn sitter konsentrert foran sine datamaskiner. Dette er selve hjertet i fiberbredbånd-satsingen i NTE. Her overvåkes trafikk, feilmeldinger, kapasitet og eventuelle virusangrep fortløpende. Vi får ikke ta detaljerte bilder av skjermene, dette er kritisk teknologi. Går nettet ned for noen eller flere av brukerne, så er det ikke lenge før telefonene gløder i kundesenteret i etasjen over.

Thomasvadal
Guttorm Haugan sammen med Thomas Vådal, som leder driftsavdelingen for bredbåndtjenester i NTE. I dette rommet følger man driften kontinuerlig.

- Internett er en viktig del av folks hverdag. Ja, mange ser vel på det som like viktig som strøm og vann, så når nettilgangen er borte, blir det helt krise for folk, forteller Haugan.

Guttorm Haugan ser på teknologiutviklingen de siste 12-15 årene, som en parallell til utbyggingen av vannkraft og strøm til det norske samfunnet for rundt 100 år siden.

- Vi har på mange måter vært med på å bygge opp viktig infrastruktur, til det beste for folk i samfunnet. Det er absolutt grunn til å være stolte av den utviklingen vi har vært med på, slår Haugan fast. Fiber-pioneren nærmer seg riktignok pensjonsalder, men er ivrig som en ungdom når han snakker om fremtida for NTE.

- Mange tror at teknologi som 4G og 5G vil gjøre alt trådløst. Det tror ikke jeg. Med den mengden informasjon som folk krever nå, med stadig mer videoinnhold og flere enheter som kobles til nettet, så vil det være behov for faste installasjoner for å kunne levere kapasiteten. Jeg tror teknologiene vil komplementere hverandre. Takket være alle de som dro dette i gang for noen år siden, så er NTE meget godt posisjonert for fortsatt å hjelpe folk i by og distrikt med viktig infrastruktur, avslutter NTEs egen digitalveteran.